Stikkordarkiv: Thon Hotel Lofoten

Hun glemte fullstendig at det faktisk var en levende fisk

Idag kom den store dagen. Vidar var ferdig på jobb om morgenen og vi satte kursen mot herlige Lofoten da han kom hjem. Ikke bare skulle vi på tur – vi skulle på tur i Minien. Derfor måtte vi tenkte praktisk og smått. Vi måtte pakke i små bager for å få plass til alt i den lille søte bilen.

Vidar forsøkte å sove litt i bilen mens jeg kjørte, men på grunn av liten bil på humpete vei ble det dårlig med søvn. Vi humpet oss av gårde mot Svolvær som første stopp. Det er mange rare navn i Lofoten. Et av de er Vaterfjorden. Vi lurte på hvorfor det heter Vaterfjorden. Fjellene er ikke i vater, noe som betyr at det er folkene som bor der som er i vater? Er alle som bor der handymen og handywomen, og blir utstyrt med vater når de kommer til verden? Vi fant aldri ut dette og dro derfor videre til Svolvær.

Etter litt surring rundt i sentrum måtte Vidar gå inn på på hotellet for å spørre hvor inngangen til parkeringshuset var. Det viste seg at vi hadde kjørt rett forbi. Vi bodde for øvrig på Thon Hotel Lofoten. På kaia i Svolvær. Med utsikt over torget og markedsplassen utenfor. Koselig. Men vi var ikke lenge på hotellet før vi skulle ut igjen.

Vidar hadde tatt noen telefonsamtaler og vi fikk bare skiftet klær på hotellet før vi skulle ut i båt. Vidar hadde gjort avtale med Hans Ivar fra Lofoten Charterbåt som igjen har avtale med Hurtigruten angående havørnsafari utenfor Svolvær. Dersom han hadde plass til overs skulle vi få være med. De reisende med Hurtigruten fikk selvsagt førsteprioritert. Men vi fikk være med, så vi gikk ned på kaia og tok kontakt med Hans Ivar. Det var litt tid før båten skulle legge fra kai, så vi gikk til Kringla, bakeriet på torvet og kjøpte oss hver vår bagett. Bagettene var helt fantastisk gode. Vi tuslet tilbake til båten. Et annet par fikk også være med på turen. Det skyet over og ettersom vi satt ute ble det litt kjølig. Men vi fikk låne to pledd vi ballet rundt oss, så da var det bare herlig.

Really?
Really?

Vi tøffet avgårde, og ikke langt fra Trollfjorden stoppet båten. Kapteinen og de to andre fiskerne tok fram fiskestengene sine og skulle fiske litt agn til havørnsafarien. Og det var helt vilt. De slapp ut fiskesnøret, rykket to ganger i det og surret det opp igjen med fisk. Kapteinen spurte Marielle om hun ville prøve, og det ville hun selvsagt. Marielle er en elendig fisker, men hun klarte også å dra i land et par fine agn. Kapteinen mente hun kunne ta den av kroken selv, og byjente som hun er glemte hun fullstendig at det faktisk var en levende fisk som hang fast. Dermed skvatt hun skikkelig til når fisken begynte å sprelle. Kapteinen bare lo. Etter en liten stund fant de tre erfarne fiskerne at vi hadde nok fisk og kunne avslutte.

Etter en liten stund dukket Nordlys opp – båten fra Hurtigruten, altså. De hadde en snedig måte å få folk over fra Hurtigruten til fiskebåten. De gjorde det i fart. Åpnet lastedøren og la en landgang over, og slik kunne passasjerene fra Nordlys gå over i vår båt. Det minte oss veldig om når store militærfly får påfyll av drivstoff mens de flyr. Da alle var ombord ble langgangen trukket inn og dørene lukket. I vanlig maritim høflighet tutet vår båt så kraftig den kunne, som selvsagt var knøttlite i forhold til Nordlys.

Fra en stor båt til en mindre båt

Deretter satte begge båtene kursen inn mot Trollfjorden, vi først og Nordlys hakk i hel. Det var litt av et syn å se den store båten manøvrere seg inn den trange fjorden. Ikke minst når den skulle snu for å kjøre ut igjen. Var ikke mange metrene mellom nesen på båten og fjellveggen. Men det gikk bra.

Hurtigruteskipet Nordlys i Trollfjorden

Etter å ha kommet oss ut av Trollfjorden begynte havørnsafarien. Den beste måten å tiltrekke seg havørn på er å tiltrekke seg måker, sa Kapteinen. Er det noen som kan finne havørn her i området er det vi! Akkurat det skulle vise seg å være rett. For havørn så vi allerede mens vi var inne i Trollfjorden. Selv om det var på laaang avstand. Kapteinen og hans fiskere begynte å kaste ut fisk, noe som gjorde til at hele båten var omsvermet av måker, Larus argentatus that is. Marielle fikk noen kjempefine bilder av måkene, og det er utrolig hvor pene de ikke fullt så pene fuglene kan være noen ganger.

Plutselig dukket den den. Ørna. Måkene forsvant ikke, men de kjente sin plass i rangstigen og trakk seg litt unna. Bare noen få meter foran oss stupte ørna etter fisken vi hadde fanget tidligere på dagen. Et helt fantastisk syn. Det var tydelig at de mange ørnene som holdt til her har sitt eget område. For mens vi beveget oss fra Trollfjorden og mot Svolvær kom det forskjellige ørner etterhvert som vi nærmet oss byen. Til slutt kom «gammelørna». Den var diger! Den sirklet rett over båten vår. Alle gispet over hvor stor og flott og nær den var. Da vi var fri for fisk dro vi inn til Svolvær. En fantastisk tur vi vil anbefale til absolutt alle. Havørna er et fantastisk skue på nært hold. Heldigvis ble det noen gode bilder av den også.

Vi gikk bort på Anker Brygge for å få i oss litt mat. Maten var himmelsk. Til forrett hadde Vidar fiskesuppe, mens Marielle hadde blåskjell. Det var første gang hun smakte blåskjell og det var overraskende godt. Til hovedrett spiste Vidar reindyr, mens Marielle spiste lam. Det hele skylte vi ned med god vin. Desserten inntok vi på Du Verden. Det ble hvit sjokolademousse med hjemmelaget iskrem og rabarbrasyltetøy. Marielle er ikke glad i hvit sjokolade, men dette var som å spise hvite skyer på en varm solskinnsdag om våren. Helt fantastisk med andre ord. Så ble det kaffe og cognac på Vidar, mens Marielle måtte prøve en drink som het navlelo eller noe i den duren. Den var ikke så fantastisk, men slett ikke ille. Deretter tuslet vi tilbake på hotellet og tok kveld. En forferdelig lang dag, og enda lengre for Vidar som nesten ikke hadde sovet på et døgn. Men for en dag!