Endelig var dagen kommet ! Tidlig onsdags morgen fløy vi ned til Oslo. Marielle hadde pakket alt utstyret i en fjellsekk, og var ukjent med Vidar sin plan om å oppsøke Chillout på Grünerløkka. Der kjøpte vi en ny sekk til Marielle, og den gamle tok Hilde vare på inntil videre. Middagen spiste vi på Sushihuset på Carl Berner.

Klokken 1910 satte vi kursen mot Berlin med airBerlin. Som fryktet hadde tyskerne gått for effektivitet og trykket inn flere rader enn strengt nødvendig. Vi landet noen minutter etter skjema, og vi oppdaget etter hvert at vi måtte bytte terminal. Dårlig merking gjorde at vi fikk det mer travelt enn først ønskelig.

I Berlin byttet vi til en romslig Airbus, men her hadde tyskerne trykket inn enda flere seter. Dermed var fortsatt trangt om plassen. Dessverre var underholdningstilbudet meget bra, så det ble lite søvn på turen til Abu Dhabi.

I Abu Dhabi fikk vi servert en flott soloppgang og Marielle ble positivt overrasket over hvor godt alle luktet. Fikk alle passasjerene utdelt gratis personlig såpe? Hvor var vår? Til og med flyplassen luktet frisk sitron.

Fra De forente arabiske emirater fløy vi videre med Ethiad, men vi ble plassert på ulike rader. Marielle tok dette «svært tungt», men en hyggelig mann lot seg overtale til å bytte sete. Ettersom vi ble sittende på rad 42 (det vil si; den fremste av de bakerste) fikk vi godt med beinplass. Maten smakte fortreffelig og på grunn av den gode beinplassen fikk vi faktisk sovet litt også.

Ett døgn senere (klokken 1830 lokal tid) landet vi i Bangkok etter å ha flydd fra dagslyset. Vi bestemte oss for å ta flytoget inn til Bangkok i stedet for taxi. Vi sparte trolig ikke noe tid, men det var nesten like enkelt. Og litt billigere. Vi byttet til t-bane i utkanten av sentrum og den stoppet 20 meter fra hotellet vårt (MRT Hualumpong Station).

Byens formelle navn er «Krung Thep Mahanakhon Amon Rattanakosin Mahinthara Ayuthaya Mahadilok Phop Noppharat Ratchathani Burirom Udomratchaniwet Mahasathan Amon Piman Awatan Sathit Sakkathattiya Witsanukam Prasit», som er det lengste stedsnavn i verden. Til vanlig omtales byen som «Krung Thep» – englenes by. Byen ble grunnlagt på handelsstedet «Bang kok», og har beholdt dette navnet på de fleste andre språk.

Ettersom hotellet vårt, Bangkok Centre Hotel, var fullbooket, fikk vi en gratis oppgradering. Etter å ha lempet fra oss bagasjen og byttet til mer sommerlige klær (shorts for him og kjole for her), ruslet vi ut for å finne noe å spise.

Like utenfor hotellet introduserte Vidar thailandske pannekaker til Marielle. Pannekaker med banan og sjokolade. Yummy ! All tidligere skeptisme var borte på et blunk.

Alle de nærliggende restaurantene hadde stengt, så vi brøt alle regler angående matforgiftning allerede etter ti minutter: vi spiste gatemat, vi glemte å desinfisere hendene og vi drakk vann fra springen.  Ettersom vi uansett skulle tilbringe flere uker på ferie, kunne vi først som sist tilvenne den vestlige magen til den østlige maten.

Vi avsluttet kvelden på hotellrommet med to små kjølige Singha, men på grunn av et stort søvnbehov sovnet vi begge halvveis ned i flasken.