Mamma og pappa Eng fylte begge 60 år i 2016, og i den anledningen inviterte de resten av familien med til Lazise ved Gardasjøen i Italia. Vi valgte å dra noen dager i forveien for å friske opp språket, godkjenne maten og kvalitetssikre vinen.

Vi skulle begynne ferien i Venezia, men før vi kunne vandre langs kanalene og rote oss bort i smågatene, måtte vi kjøre bil til Kiruna, fly til Stockholm, Frankfurt og Verona, ta bussen fra flyplassen til togstasjonen og benytte toget fra Verona til Venezia. Slitsomt? Veldig.

Vel framme i Venezia krysset vi Grand Canal, og satte kursen i den retningen vi mente hotellet lå. Hotellet skulle ligge i bydelen San Polo. Et virrvar av kanaler, trapper, broer og små trange gater gjør at man må planlegge møtende trafikk når man drasser med seg to digre kofferter. Den andre utfordringen var selvsagt å finne fram i all elendigheten.

Men takket være lang erfaring fra tidligere reiser, fant vi selvsagt hotellet på første forsøk. Etter å ha sjekket inn på Hotel Al Ponte Mocenigo ruslet vi ut igjen på jakt etter noe mat. Vi hadde ikke spist noe siden flymaten mellom Frankfurt til Verona, og den var ikke mye å skryte av.

Ettersom klokken hadde passert 2200 var tiden knapp. De lokale restaurantene i nabolaget hadde stengt matserveringen, og vårt beste håp var å finne noe ved jernbanestasjonen. Det var det eneste stedet vi hadde sett noen form for ansamling av mennesker siden vi kom.

Det eneste vi fant var junk food, og det er ikke verdt å nevne navnet på fastfood-kjeden. I nøden spiser selv fanden fluer. Vårt første italienske måltid ble dermed en burger med pommes frites, og den stappet vi i oss mens vi dinglet med føttene utfor kaikanten langs Grand Canal.