Som alltid startet avreisedagen vår før fuglene våkner. At vi aldri lærer. Pysjamasflyet klokken 0645 fra Evenes må avskaffes umiddelbart.
Denne gang hadde vi bestemt oss for å leie husbåt via Airbnb, ettersom vi har gode erfaringer med bruk av nettstedet. Før avreise slet vi med å komme i kontakt med verten vår, Lydia, og vi hadde forsøkt både telefon og epost uten hell. Vi var derfor innstilt på å bruke den første tiden i Amsterdam til å finnet et hotell.
Da vi ankom husbåten og oppdaget en ulåst dør steg håpet. Det forsvant igjen da vi oppdaget at ingen var hjemme. Vi kikket oss fortvilet rundt, inntil vi oppdaget en eldre mann og dame i bygningen bak oss. De hang ut gjennom hvert sitt vindu og ropte noe på et uforståelig språk mens de viftet med armene. Vi forsto at de ville vi skulle gå til akterenden av båten.
Og der fant vi faktisk Lydia. I full vask av vår del av båten. Lydia beklaget smilende for at hun ikke var ferdig, og lurte på om vi kunne gå på cafe 30 meter bort i gata til hun ble ferdig? Turens første øl ble dermed inntatt på Frenzi i solskinn og ca 17 grader.
Etter å ha sjekket inn på båten , som var både ren og trivelig, bestemte vi oss for å sjekke ut nærområdet. Det til tross for at vi var litt slitne etter 11 timers reise.
Vi ruslet ned mot Amstelsluizen, men snudde da det ikke var slike sluser som vi trodde det var. To kvartaler fra husbåten passerte vi Hash Marihuana & Hemp Museum, og vi innså at vi plutselig befant oss i De Wallen, aller best kjent som The Red Light District.
Planen var å finne noe å spise, men før vi fant et sted kom vi i snakk med «kapteinen» på en sightseeingbåt. Han hadde snakketøyet i orden og med en god dose humor lot vi oss overtale til å fremskynde sightseeing på kanalene.
Friendship Amsterdam har en båt som heter Damrak Gin HAL, som tidligere var en livbåt (og er den siste gjenlevende) fra skipet MS Maasdam. Friendship Amsterdam opererer øvrig også en annet livbåt som heter Captain Morgan Oceans. Disse to båtene har spesialisert seg på henholdsvis gin og rom.
Ingen av oss er spesielt glad i gin, men vi gjorde et forsøk likevel ettersom det var en lokal variant, Damrak gin. Og med en stor skive appelsin i drinken var den slett ikke ille. Det var heller ikke den guidede turen. Den var omfangsrik og ikke minst informativ, og sammen med kaptein Hans var den også ganske morsom.
Etter elvecruicet ramlet vi nn på en argentisk restaurant, og tenkte at det var ganske eksotisk. Vi skulle imidlertid oppdaget at det kryr av argentiske restauranter i Amsterdam. Biffen var uansett god, selv om det kanskje smaker bedre i Argentina.