Stikkordarkiv: Hotel Del Sole

Risotto alla milanese

Vi forlot Rena klokken 0800 og ankom Torp International Airport tre timer senere. Innsjekkingen gikk greit, overraskende greit til RyanAir å være.

Til tross for at det fortsatt var 50 minutter til avgang, mente Marielle at vi burde stille oss i kø. Vidar mente vi derimot hadde god tid, og lurte Marielle med seg inn på taxfreebutikken. Da vi kom ut hadde det bygd seg opp en enorm kø. Ettersom det var noen timer til vi kunne spise, fant Vidar noen glemte penger i jakken til to baguetter og en cola. Det kostet ca 150 kroner.

Flyreisen gikk fint og vi landet i Bergamo kl 1245. På flyplassen fant vi en minibank (bancomat), tok ut penger og kom oss på en buss som kjørte oss til helt frem til sentralstasjonen (Stazione Centrale F.S).

Med kart og kompass ankom vi hotellet vårt Hotel Del Sole etter ti minutters vandring. Dessverre var ikke rommet klart, så vi plasserte trillebagene i resepsjonen og begynte jakten på litt mat. Noe som trolig er lettere sagt enn gjort. Alle spisestedene var stengt, og det eneste som var åpent var diverse små barer som hadde Happy Hour. «Kjøp en drink og spis så mye fingermat du orker». Vi endte opp med en kjedelig Burger King Wrap med kylling, cola og løkringer.

På turen tilbake stoppet vi innom et bakeri (Pattini & Marinoni) like ved hotellet og kjøpte med en canoli og en croissant med eplefyll. Da vi kom til hotellet oppdaget vi at en pizzeria like ved hadde åpnet. Vi ble losjert inn på rom 21, hvor vi spiste bakeverket vårt mens vi fant ut hva vi ville se og gjøre resten av turen.

Hotellet vårt lå et halvt kvartal fra en av de største shoppinggatene (for normale mennesker) i Milano, Corso Buenos Aires. På kvelden ruslet vi nedover shoppinggaten, hvor Marielle vindusshoppet og Vidar hang på så godt det lot seg gjøre. Ved t-banestasjonen Porta Venezia stoppet vi og ble stående utenfor Gelateria Venezia, en «Frosen Yoghurtbar», hvor man kan kjøpe frossen yoghurtis som take away!

Vi bestemte oss for å ta t-banen til det überpopulære strøket Corso Como. Men vi havnet på feil linje, og det ble en liten rundtur før vi kom frem til bestemmelsesstedet. Det skal sies at vi hadde noen utfordringer med å finne ut hvordan billettsystemet virket. I følge brosjyrene vi hadde lest på forhånd skulle det være riktig så enkelt. Det sto på automaten at man kunne skrifte språk, men det var bare små deler av menyene som ble oversatt til engelsk.

Vi ruslet gjennom den korte gaten Corso Como, og på den korte tiden vi var der ble vi tilbudt å kjøpe paraply fem ganger. Men vi hadde allerede rukket å bli søkk våte, så litt regn fra eller til ville ikke utgjøre noen forskjell uansett.

Vi tok t-banen tilbake til vårt distrikt, og gikk inn på en av de tre (!!) pizzeriane like ved hotellet. Denne kvelden valgte vi Al Forchettone, hvor Vidar spiste Risotto alla milanese (den største skuffelsen av alle store skuffelser) og Marielle spiste Spaghetti al pomodoro. Vidar bestilte et glass øl, mens Marielle bestilte en flaske øl. Det skulle være en liten flaske, så sjokket var stort da hun fikk en flaske på 66 cl! Så Vidar måtte hjelpe til med å drikke den opp. Da vi kom tilbake til hotellet var vi slitne etter en lang dag og sovnet ganske umiddelbart.