Kategoriarkiv: Roma 2015

I mormors fotspor; Peterskirken og Vatikanstaten

Til tross for at leiligheten ligger så utrolig sentralt, var det unormalt lite støy. Vi hadde alle sovet kjempegodt hele natten. Ja, vel.. nesten alle. Ingvild var våken til tider av snorking fra soverommet. Marielle var til tider våken da Rita prøvde å stjele dynen. Men bortsett fra det, var det en god natt.

I dag er det en måned siden mormor døde, og vi hadde derfor avtalt å gjøre noe som mormor ville satt pris på. Mormor elsket nemlig Roma. Og ikke minst Peterskirken og Vatikanet, Dagen ble derfor satt av til å gjøre blant annet dette.

Men først gikk vi innom Campo de’ Fiori, som bare var et lite kvartal unna leiligheten vår. Her fant vi masse snadderier. Vi kjøpte blant annet tørket mango og tørket mandarin, som vi kunne snackse på når vi ruslet gjennom Roma.

Vi stoppet også ved en bod hvor de solgte potetkrøllere. Hvor en ekstremt underholdende mann viste hvordan man kunne lage krøller av poteter og gullerøtter ved hjelp av en liten liten skrumaskin de solgte. Marielle lo seg lett skakk og lot seg friste til å kjøpe dette produktet.

Vi kom oss ikke langt før vi oppdaget en liten perle av en butikk like ved leiligheten (i motsatt retning av Campo de’ Fiori). Nemlig en liten garnbutikk. Vi måtte inn å se hva slags utvalg de hadde. Og for et utvalg. Butikken var knøttliten, men utvalget var helt enormt. Vi fant til og med italienske magasiner om Hardangersøm. Et lite stykke Norge midt i Roma. Vi bestemte oss for å komme innom senere.

Vi fulgte veien og underveis fant vi ut at det antakelig var like greit å spise lunsj før vi kom til Peterskirken. Dermed stoppet vi på første og nærmeste cafe; Caffe’ Miani i 298 Corso Vittorio Emanuele II.

Her bestilte Rita lasagne, Ingvild bestilte arrabiata og Marielle spiste carbonara, som var skuffet over at det slett ikke var tilberedt på en ordentlig måte. Likevel.. maten var ok, betjeningen kjempehyggelig og som dessert tok vi oss en espresso.

Det var Ritas første møte med espressodrikking. Og til tross for rare grimaser, likte også hun espresso.

Mette i magene våre, ruslet vi over broen og fikk en nærmere titt på Castel Sant’Angelo, før vi svingte mot venstre og fortsatte til Peterskirken.

Vi hadde høflig takket nei til alle selgere som skulle ha oss med på omvisning i Vatikanet og Peterskirken, men etterhvert innså vi at bare ventetiden for å komme inn i Vatikanet var lang. Vi heiv oss derfor med på en omvisning med firmaet What a Life Tours. Riktignok tok det lang tid før vi faktisk kom oss inn i Vatikanet med dem også, men gjort var gjort og vi innså raskt at dette var noe som ville ta tid. Derfor slo vi oss til ro med det og fulgte omvisningen.

At det skulle være så mye flott å se i Vatikanet er helt utrolig. Og bare det å være i Det Sixtinske Kapell, mens det var en form for gudstjeneste der, var utrolig. Malerier og statuer man bare har sett bilder av og hørt. Litt av en opplevelse.

Interessant fakta: hvorfor var det alltid mosaikkfliser på de gamle romerske badene?
Fordi mosaikk ikke er glatt, så det skal mer til for at man faller når man er våt på beina.

Etterpå ruslet vi inn i Peterskirken. Planen var å tenne et lys for mormor i Peterskirken. Men denne dagen var det ikke mulighet til å tenne lys. Dermed ble det heller til at vi heller bestemte oss for å tenke gode tanker til mormor og minnes alt det gode med henne.

Etter rundt fire timer fra vi bestemte oss til å følge med den guidede turen, var vi ute igen ved Petersplassen.

Rita sleit veldig med et øye. Hun tålte ikke en ny maskara hun hadde kjøpt. Vi bestemte oss derfor til å spore opp et apotek. Farmacia Eredi Vincenti ble redningen.

Vi forklarte at Rita hadde vondt i øyet og da hun så det rødsprengte øyet sa hun “oh…” og gikk raskt bak kassen og begynte å lete i apotekerskuffene bak disken. Vi fikk sagt at vi trodde nok det kom av maskaraen og like etter fant hun fram en liten tube med øyevann vi skulle dryppe på øyet. Mamma klarte ikke å vente til vi kom tilbake til leiligheten, og derfor fant vi like greit ut at Ingvild dryppet øynene hennes på Ponte Principe Amedeo Savoia Aosta.

Vi følte at vi allerede hadde blitt lurt av de italienske restaurantene og klarte jaggu å bli lurt en gang til. Denne gang da vi stoppet på La Mela Stregata. Vi kjøpte is og kaffe og endte opp med å betale over 200 kroner for dette. Isen var i tillegg en stor skuffelse. Den var ikke bra. Virkelig ikke bra. Ikke bare var den kornete, men den var også klumpete. Store ugjennomtrengelige isklumper lå i sorbeten. #lurt

Vi ruslet videre mot leiligheten og fant en dagligvarebutikk. Et ønske om å fylle opp snadderkurven på kjøkkenet med vin og oliven dukket opp og vi gikk lett rabiat i olivendisken og vinhyllen.

Vi ble sittende hjemme og slappe av litt. Noen slag yatzy ble avgjort og da klokken ble nok, bestemte vi oss for å rusle ut for å spise middag. Denne gangen ble det på Ristorante Panzirone Piazza Navona. Vi spiste pasta carbonara, risotto og pizza. Deilig mat.

Det er mye liv og røre på Piazza Navona. Men i tillegg til god stemning, er det også en god del selgere som skal prøve å prakke på både blomster og flyvende lysende baller. Litt irriterende, men heldigvis er  de ansatte flinke til å jage bort uvedkommende selgere når man sitter å spiser.

Da magene var fulle, gikk vi opp mot Trevifontenen. Planen var å ta et noenlunde likt bilde som mormor tok da hun og morfar var i Roma. Dette skulle vise seg til å være en liten utfordring. Trevifontenen var under oppussing. Dermed var den tømt, stengt og hadde høye gjerder rundt. Vi bestemte oss imidlertid for å gjøre et forsøk. Og takk til et amerikansk ektepar som tilfeldigvis kom forbi, fikk vi et bilde av oss alle tre på sammen.