Kategoriarkiv: Nord-Italia 2016

Lurt av en gondolist…

Frokosten inntok vi i bakgården, hagen eller hva man ønsker å kalle det. Vi hadde sovet godt, til tross for at rommet lå rett bak resepsjonen.

Formiddagen skulle benyttes til å bli bedre kjent med Venezia, og det skulle vi gjøre ved hjelp av ukrainske Simona fra  Venice Free Walking Tour. Oppmøtestedet var et torg, som lå ved en kirke, like etter en bro. Med tanke på at det er ca 115 katolske kirker i Venezia og tre ikke-katolske, klarte vi å finne frem til Chiesa dei Santi Apostoli i god tid før avgang.

Temperaturen var godt over well-done og vi var ikke i nærheten av å være akklimatisert for italienske sommertemperaturer. Simona hadde derfor ekstra mye sympati for oss skandinaver, og vi ble plassert i skyggen der det var mulig.

I løpet av de to og en halv timene turen varte fikk vi masse informasjon om Venezia. Simona var god på sarkastiske kommentarer, og det var tydelig bare oss og ei finsk jente som skjønte humoren. De fleste i gruppen forble i stilhet mens vi andre lo høyt.

Da vi forlot gruppen på XX gikk vi rett inn på nærmeste restaurant. Vi vurderte et kort øyeblikk å sitte ute, men det ble forkastet til fordel air condition. Det ble både pizza, iskald øl og Aperol Spritz. Servitøren vår var for øvrig en voksen utgave av Luigi.

Etter lunchen ble vi «lurt» av en gondolist til å bli med en runde på kanalene. Det er selvfølelig skikkelig rip-off og det lyste turist av oss, men when in Venice…

Da vi først var kommet i turistboblen ruslet vi like godt ned til Piazza San Marco, eller Markusplassen som de fleste kjenner turistfellen som. Vi hadde kjøpt med oss to øl fra butikken, og disse nøt vi i vannkanten ved innløpet til kanalen Rio de Palazzo o de Canonica mens vi avkjølte bena i vannet.

Sekunder før vi reiste oss for å gå videre slo en stor bølge innover kaikanten, og vi fikk dermed en ufrivillig dusj. I sin lyse shorts kunne det se ut som Vidar hadde gjort i buksen. Når vannet i kanalene er så skittent at man kan få infeksjoner som varer livet ut (gjelder kanalene lengst fra Grand Canal), ruslet vi tilbake til hotellet.

Nydusjet (og nedkjølt) forlot vi hotellet for å finne noe å spise. Ettersom vi var tidlig ute satte vi oss på en lokal pub i nærheten, og nøt det avslappede italienske hverdagslivet.

Vi fant en veldig trivelig restaurant like ved hotellet, og vi nøt en skikkelig god middag. Det ble en mør biff og en flaske god italiensk vin. Helt fantastisk. Til dessert ble det hvit mynteis med sjokolade til Vidar, og sitronsorbet med vodka til  Marielle. Sitronsorbet’en ble servert i et glass med sugerør, og det hele så ut som et glass melk.