Kategoriarkiv: Gambia/Senegal

Litt for lite mat, og overalt gikk de fri for øl

Vi ble vekt klokken 0600. Vi pakket ferdig koffertene og gikk til frokost klokken 0630. Frokosten bestod av rundstykker, bagetter, syltetøy, egg og bønner, cornflakes og wheetabix. Klokken 0700 satt vi i minibussen vår, klar til ei uke med opplevelser, moro og nye venner. Det var trangt om plassen, men langt fra så trangt som det bruker å være i en tanka-tanka. En tanka-tanka er minibuss hvor det ofte er så fullt at de sist ankomne må stå bak på støtfangeren og holde seg fast i det lille som det er mulig å holde seg fast i. Vi kjørte til Banjul og tok fergen over til Barra. Det er 4,8 km mellom Banjul og Barra og tempoet til fergen var ikke akkurat racerbåt, men det er fordi det er en del sandbanker man må svinge unna. I tillegg kan det være vanskelig å komme med fergen. Turister blir prioritert, men det er alltid greit å ha med seg ”gaver” til fergemennene. Dette tipset gjelder også andre mennesker som kan stoppe deg i reisen, som for eksempel grensevakter, politi og militære. Med fine gaver, eller bestikkelser som det heter, kommer man seg alltid raskere fra A til B. Disse fine gavene kan blant annet være kulepenner.

Vi kjørte videre til Farafenni, hvor vi spiste lunsj på Eddy’s Hotel som også er eneste plassen man kan leie rom i Farafenni. Der fikk vi najonalretten Chicken Yassa, kylling i en saltet løksaus, med salat og dressing og ris med jordnøttsaus. Helt fantastisk godt! Til dessert fikk vi en appelsin, som var gulere og litt surere enn appelsinene vi er vant med i Norge. Men de var veldig gode. Etter mat dro vi på et lokalt marked like ved Eddy’s. Der kunne man kjøpe masse forskjellig mat og litt klær. De hadde brukt gamle ris- og potetsekker til å lage tak over gatene. Taket var litt lavt til tider, men stemningen var helt spesiell. Det en blanding av mange forskjellige lukter, som krydder, mat, støv og svette. Det var mange, særlig barn, som ville ha oppmerksomheten vår.

Vi satt oss i bussen vår igjen og vente nesen mot Wassu og stensirklene der. Dette er bare noen av mange stensirkler i Gambia. Men de mest kjente ligger i Wassu og i Kerr Batch. Sirklene er fra ca. 750 – 1000 år e.kr, og det går mange historier om hvorfor sirklene er der og hvem som har bygd de. Et engelsk/gambisk arkeologteam utførte en utgravning ved sirklene hvor fant de gamle bein. Enkelte sirkler hadde bein fra forskjellige folk, og ut ifra dette regner man med at det er gamle kongegraver. Men folk i landsbyene i nærheten mener fortsatt at det er noe mer med disse sirklene og kommer aldri til sirklene på natten ettersom de tror det spøker der. Da vi ankom sirklene var det to personer som satt og spilte musikk der. Etter ca. 20 minutter kom flere unger og noen voksne som sang og danset for oss. Musa delte ut klær og leker som han og Marianne hadde tatt med til ungene.

Vi kjørte derifra og videre mot overnattingsplassen vår, JanJanBureh Camp, ved Georgetown, eller JangJangBureh som den heter nå. Selv om alle fortsatt sier Georgetown. Georgtown, den tidligere hovedstaden i Gambia, er kjent for å ha vært en hovedbase i slavetiden hvor de første slavene ble hentet fra. Mange vil prøve å fortelle deg at de store lagrene i byen er der slavene ble holdt fanget før de ble fraktet til USA, men det stemmer overhode ikke. Lagrene ble nemlig bygget etter at slavetiden var over.

JanJanBureh Camp var en utrolig koselig camp. Det finnes ikke noe elektrisitet der, så når kvelden kommer settes det ut oljelamper ved hyttene og langs stiene. Hyttene er typiske runde ”afrikahytter” av leire med elefantgress på takene. Det morsomme er at mange av sengene i hyttene har forskjellige former. Vår seng var formet som et kakestykke (1/4 sirkel). Noen av de andre formene var rund, firkant (vanlig dobbelseng) og bananformet seng, som fulgte veggen i den runde hytta.

Vi satte oss på en brygge og kikket på solnedgangen. Som for øvrig er utrolig rask. Det var nesten som å trykke på en lysbryter og plutselig ble det mørkt. Mens vi satt/lå på bryggen kom det en båt som skulle legge til, så vi måtte flytte oss. Vi gikk og ordnet oss til middag (smurte oss inn med myggolje). Til middag fikk vi ris, jordnøttsaus, cous-cous med frukt-/grønnsaksbiter, stekt sopp og aubergine, brød, spaghetti og tomatsaus. det var ikke noe kjøtt eller fisk, men maten var veldig god. Dessverre viste det seg at gambierne undervurderte nordmenns magesekker. Gjennom hele rundreisen var det litt for lite mat, og overalt gikk de fri for øl. Det gambiske ølet, JulBrew, er et utrolig godt og lyst øl. Anbefales virkelig.

Da klokken ble rundt 21 og det var fritt for mat (de ansatte hadde også forsvunnet i takt med maten), var det lokale kvinner og menn som spilte trommer, sang og danset for oss. Det var virkelig afrikansk stemning. De hadde fyrt opp et digert bål, som var den eneste lyskilden for danserne og oss. Etter en stund ble noen av oss invitert opp til å danse sammen med dem. Da Ida ble spurt ble Marielle også med. Det var ikke nødvendigvis helt enkelt, men trikset for å danse bra afrikansk dans er: 1. bøye seg litt forover for å få god balanse, 2. svinge vilt og uhemmet med armene, 3. leve seg ordentlig inn i rytmene og sist men ikke minst 4. trampe såpass hardt i sanden at man skaffer seg en middels stor støvsky rundt seg. Greier man dette er ikke afrikansk dans noe problem! Senere ble vi invitert opp for å danse mer, men denne gangen var det roligere rytmer. Det var ikke så enkelt. Da showet var over gikk vi alle for å legge oss. Oljelampene var tent og for å få lys inne i hytten hadde alle fått hver sitt stearinlys. Det var så romantisk at halvparten ville vært herlig. Vi sovnet til lyden av trommer, dans og rare fugle- og dyrelyder.