Kategoriarkiv: Lofoten 2009

Da kom vi rett inn på kjøkkenet til Lilian Dijkema

Vi sto opp relativt tidlig for å få dagen med oss. Stelte oss og gikk ned for å spise hotellfrokost. Der ble vi sittende sammen med Jo Nesbø. Det vil si han satt på nabobordet, og til tross for at vi ikke snakket med han valgte vi å skryte over å ha spist frokost sammen. Vi spiste allefall samtidig, og det må jo gjelde for noe? Vi spiste ferdig, hentet tingene, sjekket ut og kledde på oss Minien og satte kursen mot Reine.

Underveis måtte vi gjøre et valg. Gammelvei eller nyvei. Vi satset på gammelveien. Stille og rolig vei. Plutselig kommer vi over et skilt som står åpen kafe. Vi bestemmer oss veldig raskt at der måtte vi ha en kaffepause. Rebecca het plassen. Det var en fantastisk perle av en kafe. Vi bestilte oss rømmevaffler og kaffe. Det var en ordentlig sjarmerende plass, så her anbefales en liten stopp.

Vi kjørte videre og måtte le litt da vi kom til et skilt med tidsbegrenset fartsgrense. Mellom klokken 08-15 var det 60 km/t-sone. Mellom klokken 15-08 var det 80 km/t-sone. Var jo forståelig med tanke på at det var bolighus der, men likevel et morsomt skilt.

Deretter satte vi kursen mot Vikten. Da vi parkerte måtte vi en tur ned på stranda først. For en sandstrand. Som i syden bortsett fra at da vi stakk tåen i vannet innså vi at dette på langt nær var syden. Vannet var iskaldt, men ettersom alt var som det var måtte tåa holde ut i ti sekunder. Vi ruslet deretter inn på glassblåseriet, og da innså Marielle at hun hadde vært der før. For 15 år siden. Likevel var det spennende å se på at glassblåsermannen blåste såpebobler. Men ettersom det var forferdelig varmt, forlot vi glassblåsermannen og gikk rett over gata hvor de hadde kafé og utsalg av keramikk. Et koselig hus hvor vi fant sitteplass på et lite loft. Forferdelig trangt å komme seg opp, og forferdelig varmt når vi hadde kommet oss opp. Men det var kun fordi det var store vinduer og en sol som stekte på utsiden. Her spiste vi uansett kake og drakk brus.

Vikten
Vikten
IMG_4109
Glassblåseren

Like plutselig som vi hadde kommet, suste vi avgårde. Til Nusfjord. Norges eldste og best bevarte (i følge dem selv) fiskebruk. Var ikke veldig mye å se, men stedet var interessant nok. De har en sølvsmie der og Marielle tror italieneren som jobbet som smed der forsøkte å fornærme henne. Hun sto å beundret et søtt smykke av en sky da han kom bort til henne, tok på smykket hun hadde på seg (som hun hadde kjøpt på Juhls Sølvsmie da hun kom fra Russland), himlet med øynene og gikk litt unna. Han sa ingenting, men hun tenkte at han kanskje ikke likte smykket. Ettersom hun liker det, likte ikke hun han. Dermed mistet italieneren et skysmykkesalg, som Marielle selvsagt angret litt på i ettertid. Vi tuslet videre og var på et lysbildeshow, som ingen av oss syntes var særlig spennende eller bra.

Fisk vs. Mann
Fisk vs. Mann

Vi kjørte videre mot Smeden i Sund. Ved Ramberg dukket det igjen opp en gigantisk stor strand. Vi bestemte oss for å stoppe og gå ned på stranden. Sparket litt i sanden og stakk tærne ut i vannet. Da vi gikk tilbake mot bilen hørte vi noen hyl og rop og fikk øye på fire nakne tyske turister i 50-årene som sprang ut i havet.

DSCN3929

Vi kjørte videre til Fredvangbruene hvor vi stoppet for å ta bilder. På plassen der vi stoppet sto det to andre turister med kamera. Da Marielle kom med sitt var det første gang hun opplevde å bli hilset til på grunn av et kamera. Kamerafolk hilser tydeligvis til hverandre. Hun tok bilde av broene mens de andre tok bilde av Minien. Han så plutselig på oss og da vi smilte tilbake tok han noen bilder til før vi fortsatte videre.

Da vi endelig kom til Sund, fikk vi vite at smeden var borte på festligheter (konfirmasjon eller bryllup eller noe liknende). Vi fikk sett Sund, men ikke smeden. Dermed fortsatte vi videre mot Reine.

Da vi endelig ankom Reine fant vi fram til hotellet vårt. Det Gamle Hotellet. Vi lurte litt på hvor vi skulle gå inn, for hotellet er egentlig bare et bolighus hvor de leier ut fem rom. Vi gikk litt frem og tilbake før vi forsøkte oss på en av dørene, og da kom vi rett inn på kjøkkenet til Lilian Dijkema, hun som bor i huset og driver hotellet. Rommet vårt var for øvrig riktig så hjemmekoselig.

Det Gamle Hotellet

Vi bestemte oss for å dra en liten tur til Å. Ved noen av rorbuene på Å, skulle akrobat-Vidar vise hvor vi var. Dermed bøyde han kroppen sin slik at han i skyggen så ut som en Å.

Vi ble etter hvert middagssultne, og vi bestemte vi oss for å spise på Gammelbua på Reine. Til før-forrett fikk vi tørrfiskkrem med vaktelegg. Dette var imidlertid noe alle fikk uavhengig av hva man bestilte. Til forrett fikk vi andeleverterrin med krydderbrød med ruccula og rabarbra- og eplesyltetøy. Hovedretten var kveite med asparges, gresskarpure og kaperssaus. Så fikk vi en ostetallerken bestående av Capra, Selbu blå og Brie de meaux med brød og honning til før-dessert. Litt honning på ost var faktisk utrolig godt. Til dessert var det Thai Mangoterte med hjemmelaget vaniljeis. Vinen til maten var Henry Natter Sancerre. Helt fantastisk god mat.

Gode og mette tok vi en liten gåtur mellom rorbuene. Før vi tok kveld måtte vi sjekke ut lekeplassen. Det var noen merkelige kunststatuer der som vi måtte klatre litt i før vi kunne ta kvelden.