Kategoriarkiv: London 2011

En tradisjon som ikke kan forbigås i stillhet

Etter en god natt søvn, til tross for at sengen var alt for kort i alle retninger, var det endelig ny dag. Vidars favorittdag. Det betydde at store deler av dagen skulle tilbringes nord for byen. Nærmere bestemt på White Hart Lane og de omkringliggende pubene.

Men først måtte vi spise frokost. I nærheten av hotellet fant vi Art Café. Vidar spiste en farmers omelett og Marielle spiste en italiensk ciabatta med guacamole, tomat, basilikum og ost. Den ferskpressede juicen var slett ikke ille. Kaffen smakte dritt. Hvorfor smaker kaffe forferdelig i England? Er det derfor engelskmenn foretrekker te? Det virket som det mest logiske svaret der og da.

Etter frokosten innvilget vi oss en mini-sightseeing. Første stopp var Big Ben.

Big Ben

Prinsesse i London
Prinsesse i London

Andre stopp var 10 Downing Street. Dessverre ble vi holdt på trygg avstand av både vakter og kraftige gjerder. Skuffet over å ikke kunne komme oss til døren fortsatte vi videre.

Neste stopp var Horse Guards hvor vi fikk et kort glimt av vaktbytte mellom alle turistene.

Horse Guards
Horse Guards

Vi fortsatte videre inn i St. James’s Park hvor Marielle speidet etter de sorte svanene. Dessverre holdt de seg på god avstand. Vi ruslet et stykke inn i parken på jakt etter svanene.

The Black Swan
The Black Swan
Pelikan i St. James's Park
Pelikan i St. James’s Park

Vidar hadde et rettsoppmøte (pr. telefon) så Marielle ble overlatt til seg selv. Hun tuslet rundt for å holde varmen og endte opp med blider av den engelske garden.

Vi fulgte etter garden og endte opp ved Buckingham Palace.  Vidar var overbevist om at dronningen passerte over oss i helikopteret sitt. Etter å ha overbevist Marielle om at hun var dronningen i livet hans, og ikke gamlemor,  dro vi tilbake til hotellet. Vi måtte gjøre oss klare til Champions League og White Hart Lane.

I regi av Tottenhams Venner ble det arrangert supportertreff på puben Rudolph Valentinos. Gjestene var Ossie Ardiles, Gary Brooke og John Lacy.

Vi var som vanlig litt tidlig ute og ruslet innom Megastore. Da vi kom tilbake til puben var stemningen god, og det ble etter hvert både bilder og signering av kampprogram. Marielle smilte pent og guttene flyttet seg raskt slik at vi kunne ta et ordentlig bilde.

Garry Brooke, Ossie Ardiles og John Lacy
Autografjegeren
Autografjegeren

Etter at supportertreffet var ferdig fortsatte vi til Bell and Hare. Der koste vi oss med supportersanger, pils, burger og chips i bakgården. En tradisjon som ikke kan forbigå i stillhet.

Burger i bakgården
Burger i bakgården

Etter et par timer i bakgården var det tid for kamp på White Hart Lane. Det var magisk stemning på kampen; latter, sang og mye skittkasting mot italienerne. Resultatet var fantastisk til tross for at kampen endte 0-0. Fordi Tottenham vant i Italia gikk de videre i Champions League. Huzza!

Champions League på White Hart Lane

White Hart Lane

Marielle var veldig trøtt etter kampen, men hun ble likevel med tilbake til Bell and Hare. Vi måtte nemlig vente litt slik at køen til toget forsvant.

Ingen parkering for uvedkommende
Ingen parkering for uvedkommende

Vi var tilbake på hotellet like over midnatt, og fire minutter etter at hodet traff puten var det stille.