Den dagen vi fant «Verdens beste øl»

Det ble en rolig morgen på oss, og ingen tur til Brugge. Gårdagens Beer Tour hadde satt sine spor, og Marielle mente hun hadde mistet følelsen i ansiktet mot slutten av kvelden. Det ble ikke de store mengdene med øl, men desto høyere alkoholprosent på de små mengdene vi faktisk drakk.

Etter frokost fant vi veien til byens t-banesystem. Vi hadde lånt oss to gratis bysykkelkort av hotellet, men da vi oppdatert at det var 6,5 kilometer til dagens mål, Atomium, falt valget på litt mindre slitsom kollektivtransport.

Atomium ligger i utkanten av Brussel, og var en del av verdensutstillingen Expo58. Det er i følge reklamen selve symbolet på byen, og med sine 102 høydemeter kunne vi ikke gå glipp av denne ruvende serverdigheten.

Etter å ha kjøpt billetter, og stått lenge i kø, kunne vi entre heisen som tok oss de drøye hundre meterne opp til øvre kule. Kule er en underdrivelse, da de måler over 30 meter i diameter.

På toppen fikk vi 360 graders utsyn over byen, men vi ble ikke «blown away» akkurat. Vi valgte derfor å spise litt mat i restauranten i stedet. Vidar spiste en skikkelig digg beef stew, og Marielle spiste risotto. Mengden med risotto var absurd. Absurd store. Det var som en gedigen bolle med grøt.

Etter å ha spist tok vi heisen ned til bakkenivå igjen, og deretter måtte vi bruke rulletrapp og vanlig trapp for å komme oss til de andre kulene. De inneholdt ulike utstillinger og historien til Atomium.

Etter et par timer i jernmonumentet, tok vi t-banen tilbake til sentrum. Der stakk vi hodet inn i spesialølbutikken Beer Planet. Etter å ha kikket gjennom alle hyllene, og funnet formålet med søket, kunne vi forlate butikken med ett eksemplar av det som nettstedet ratebeer.com kåret til verdens beste øl på midten av 2000-tallet; Westvleteren XII.

Etter dette ruslet vi målløst rundt i sentrum, på jakt etter gode tilbud eller Insta-moments. Vi satte oss ettervern ned på Brasserie du Lomard, et av få steder i verden som ikke aksepterer kort. Cash only.

Dagens middag besto av det tredje must-eat i Belgia; Moules Frites. Blåskjell med pommes frites. Den spiste vi på Aux Armes de. Ruxelles, fordi Eivind Hellstrøm har sagt de er best der.

Vidar er ikke noen fan av blåskjell, men man må prøve når mr. Hellstrøm sier det er godt. Hvite stive duker, servitører i ulike uniformer og en god hyggelig atmosfære gjorde måltidet til noe stort. Vi skylte ned blåskjellene med en god flaske hvitvin, og avsluttet herligheten med creme brulee. Ikke laget av vanilje, men jordbær. Friskt og godt.

Vi avsluttet kvelden på hotellet, i sengen med verdens beste øl. Damn, det var godt øl. Ikke verdens beste, for vi har begge smakt bedre, men riktig godt øl var det. Absolutt topp 20.



Vennligst legg igjen en kommentar