Escape from everyday life !

Buenos Aires

Vi hadde avtalt å møte guidende fra Free Walks Buenos Aires utenfor Teatro Colón klokken 1030, så vi stresset ikke med frokosten. Hotellet vårt har takterrasse, og det var på den vi kunne innta frokosten.

Ettersom vi hadde god tid ruslet vi den halvtimen det tok å komme seg til møtestedet, og vi ankom fem minutter før oppsatt tid. Det var ganske mange som hadde meldt sin interessse, så det ble en stor gruppe som guiden var Martín måtte håndtere.

Martín kom med generelle tips om hvordan man kunne unngå å bli drept i trafikken i BA, før han fortsatte med historien om Teatro Colón. Han anbefalte å få sett et show der, men det kunne være vanskelig å få tak i billetter. Alternativt kunne man bare bli med en av de guidede turene, kanskje en av de beste i følge Martín.

Vi krysset Av. 9 De Julio og underveis fortalte Martín om hvordan BA ble grunnlagt, om innvandringen fra Europa og hvordan de aristokratiske familiene viste seg frem ved å bygge storslåtte byggverk.

Ved Plaza San Martin kom han inn på styresettet i landet og inflasjonen (som hadde vært 45% det siste året). Han snakket ganske så negativt om de ulike regjeringene, diktatorperioden og hvordan samtlige hadde ødelagt landet på hver sin måte.

Han fortsatte med Falklandskrigen, og han gav tydelig uttrykk for at han ikke nødvendigvis var fan av britene. Han snakket imidlertid om den positive påvirkningene britene hadde gjort på Argentina, blant annet fotball. Vi kunne se at de britiske turistene i gruppen reagerte da han snakket om krigen, og som guide burde han ikke ha gått ut med sine egne meninger så sterkt. Ikke når du jobber for tips i alle fall.

Vi krysset Av. 9 De Julio på nytt og Martín hadde satt opp tempoet ganske betraktelig. Han lå tydeligvis etter eget skjema, så da vi kom frem til Cementerio de la Recoleta var følget ganske utslitt. Det hjalp ikke at det var brennhett i byen.

Inne på kirkegården kom han inn på temaet María Eva Ibarguren aka Evita, og ektemannen Juan Perón. Martín snakket varmt om peronism, og kom med den merkelige og fantastiske historien om liket til Evita.

Vi ruslet litt rundt på kirkegården etter den guidende turen, men ettersom vi ikke hadde noe kunnskap om hvem som lå der, forlot vi etter noen minutter og fant oss et sted for lunch i stedet.

På restauranten La Rambla i Posadas, ikke langt fra kirkegården, fikk vi servert den mest fantastiske biffsandwichen ever. Et digert saftig stykke kjøtt. Ikke var det spesielt dyrt heller.

Ganske så mette i magen, bestilte vi en bil via Uber, og Edgardo kjørte oss til Caminito i La Boca. Vi ankom klokken 1630, så vi hadde ikke så veldig lang tid på oss før alt stengte. Vi ruslet litt rundt i nabolaget før vi slo oss ned på Café Cultural Aleph La Boca, hvor vi kikket på livet som passerte mens vi nøt et par kalde pils.

Ettersom det stengte fikk vi Mariana til å hente oss i sin lille Chevrolet Spark, og hun kjørte oss til Plaza Dorrego midt i San Telmo. Etter å ha tatt ut litt penger satte vi oss på torget, nøt en flaske hvitvin og kikket på de som danset tango.

På vei tilbake til hotellet stoppet vi hos Delhi Masala, vår indiske nabolagsrestaurant. Egentlig var vi ikke sultne, men vi hadde tross alt spist bare et skikkelig måltid tidligere på dagen. Men etter å ha spiste litt av maten innså vi at vi ikke var sultne likevel. Varmen gjør noe med kroppen, og den trenger mer væske enn fast føde. Vi rullet hjem fra restauranten, vel viten om at vi ikke kom til å spise på flere dager.



Vennligst legg igjen en kommentar