Etter lunchen dro vi tilbake til fengselet

Det var en liten utfordring å sove godt på de tynneste madrassene ever. Hvis man liker å sove på siden, noe jeg gjør, må man snu seg hver eneste time på grunn av hoftesmerter. Hodeputen var hard som stein. Etter en elendig natt med lite søvn var det faktisk godt å stå opp. Heikki Y kom og hentet oss og vi gikk de sju minuttene til skolen.

På skolen tok Hoved-Heikki i mot oss. Tre av fire menn fra Finland vi ble kjent med i begynnelsen het Heikki. Hoved-Heikki var han som kom til Bodø og inviterte oss til Oulu. Heikki Y var han vi hadde daglig kontakt med, og den siste Heikki er mannen til Anni (læreren vår).

Hoved-Heikki viste oss rundt på skolen. Du kan tro vi ble imponerte. De har helt fantastiske lokaler i Oulu. De har et digert filmstudio hvor de har utstyr til å lage virituelle locations/sett og et überkult kontrollrom til over en million euro! Jeg ble lettere grønn av misunnelse, og det kriblet i fingrene etter å prøve.

Da vi kom tilbake til vårt klasserom, fikk vi utdelt hver vår Acer Aspire One (som vi dessverre bare fikk låne mens vi var i Oulu). Klasserommet var for øvrig utstyrt med både PC og Mac. Lånemaskinen hadde ferdiginstallert alle programmene vi trenger, inkl CS3, som den dessverre var for dårlig til å takle. Men tanken var god.

Vi diskuterte litt rundt planen med Ezine og vi ante ugler i mosen. Det virket mer som PR enn journalistikk. Som alle journalister vet, går ikke norsk journalistikk og PR helt hånd i hånd. Dette endte i en flere dagers lang diskusjon oss norske i mellom, og Dag (læreren vår i Bodø) fikk absolutt høre våre meninger om saken. Men når vi først var her måtte vi gjøre det beste ut av det.

Vi måtte betale 1,60 euro for varm lunsj hver dag, men hvis vi tok vare på kvitteringene skulle Hoved-Heikki betale oss tilbake før vi dro. Men det er uansett ganske billig for lunsj som besto av brød, salat, drikke og et stort fat med valgfri varm mat.

Etter lunchen dro vi tilbake til fengselet, Otokylä, hvor vi faktisk klarte å sove i tre timer. Det medførte at jeg og Solveig forsov oss til avtalen med de andre. Heldigvis hadde alle de andre også forsovet seg. Ti minutter på overtid dro vi alle, ganske flaue, til byen for å spise mat og bli bedre kjent.

Vi endte opp på et sted som het Rosso. Helt grei mat der. Finland er jo selve definisjonen på pizza. Det virker som det er det eneste man spiser i Oulu: pizza, pizza, pizza. Erik og Inghild forsøkte seg på en pizza med reindyrkjøtt og en spesiell ost. Vi var alle spente, men både Inghild og Erik ble skuffet. Jeg fikk smake litt av Erik og ble ikke særlig imponert.

Etter at vi hadde spist dro jentene ut med Anni for litt rask shopping, mens guttene gikk på pub med Aleksi (som også har lærerstatus i prosjektet). Vi traff de senere på puben. Kul pub forresten. De hadde flere ulike typer øl, så vi ble sittende der og kose oss.

Vi gikk etter hvert videre til Never Grow Old. Kul musikk og kult innredet. Blant annet hadde de noen kurvstoler som hang fra taket. Det var kjempekult der. Vi avsluttet kvelden med taxi hjem til fengslet.

Vennligst legg igjen en kommentar