Escape from everyday life !

Puerto Williams

Da vi kikket ut av ventilen (ikke vinduet) kunne vi se Puerto Williams og en haug med blåkledde turister på kaien. Disse var på vei for å besøke verdens sørligste skog, parken Omora, et stykke utenfor byen. Skogen skal angivelig inneholde gress, planer og tresorter man ikke finner andre steder i verden. Turen dit og tilbake var 15 km, og den skulle forseres til fots. Da det ble informert om utflukten dagen før, kom en rekke spørsmål som for oss var spørsmål en sjuåring normalt ville ha stilt. 

Vi valgte å ikke gå denne turen, så etter frokosten ruslet vi ut i Puerto Williams, verdens sørligste by. I følge wikipedia er det tre byer som kjemper om den tittelen, Punta Arenas (130.000 innbyggere), Ushuaia (70.000 innbyggere) og Puerto Williams (2800 innbyggere). Det er ingen tvil om hvilken som fysisk ligger lengst sør, men det er heller et spørsmål om bystatus.

Puerto Williams ligger på Navarinoøya i Ildlandet, og er innbyggermessig delt i to; vanlige innbyggere som driver med kongekrabbefiske og militære som jobber på flåtebasen. Husene er slitne og utvalget av varer ganske begredelig. Det første huset ble bygget i 1953, så det er ikke en veldig gammel by heller.

Vi ruslet litt rundt i byen, og forsøkte å danne oss et inntrykk av hvordan det var å bo der. Vi traff noen hester, en kjøreskolelærer på tur med eleven sin og besøkte Micalvi Yacht Club. Da vi kom tilbake til sentrum, og juletreet på Plaza Bernardo O’Higgins, forsøkte vi oss på en pils i den lokale baren. Døren var merket «Bar», men det var mørkt og tomt på innsiden. Døren var imidlertid ulåst. Det var kanskje selvbetjening?

Etter hvert kom en dame i døråpningen som på spansk forklarte at vi måtte forsøke et par hus bortenfor, på Resto del Sur. Der bestilte vi hver vår pils, og etter hvert kom også Kent Are. Da vi ankom var det helt tomt i lokalet, men etter kort tid fyltes det opp, og lappene med «reservert» som vi lo av i begynnelsen gav mening.

Tilbake på båten sloknet Marielle på sofaen, mens Vidar ble sittende på skrive artikkelen om turen til isbreen som skulle leses høyt til de andre før middag. 

Vi møtte de andre på skrivekurset i Panorama Lounge klokken 1900, men ettersom Hurtigruten hadde misinformert litt på dagsprogrammet, ble det bestemt at høytlesningen skulle utsettes til dager etter. Det skulle nemlig være et informasjonsmøte, om neste dags utflukt til Kapp Horn, klokken 1930, og vi skulle spise middag klokken 2030.

Temaet for dagens middag var Arctic og Antarctica, med ishavsrøye til hovedrett og bidos som en av mellomrettene. Etter middagen ruslet vi opp til baren Mysterier for noen drinker, før vi alle tok kvelden like før midnatt.



Vennligst legg igjen en kommentar