Escape from everyday life !

Fra Santiago til Punta Arenas

Det ble dårlig med søvn da vi måtte opp for å rekke frokost klokken 0400. Bussen til flyplassen var satt opp klokken 0450, og det er alt for tidlig med tanke på at vi er på ferie. Nede i resepsjonen fikk vi utdelt en papirpose inneholdende to skiver hvitt brød med ost og skinke, en juicepakke og et stykke frukt. Ganske triste saker egentlig.

Sammen med resten av cruisepassasjerer ble vi busset til flyplassen, og deretter geleidet inn på flyet vårt til Puntas Arenas. Lenge leve saueflokkmentaliteten; det er vanskelig å gjøre feil og man trenger ikke tenke så alt for mye.

Lenge før de begynte boardning, sto pensjonistene i kø. Da vi kikket på de andre passasjerene må det sies at vi dro gjennomsnittsalderen en tanke ned. Vi hadde forespeilet oss at denne typen tur ville tiltrekke seg flere unge, men det var ganske mange med magebelte, hvitt hår og stokk sammen med oss på flyet sørover.

Vel fremme i Punta Arenas fortsatte saueflokkmentalietet, og vi ble busset fra flyplassen og ned til kaien. Der måtte alle ut av bussen for å scanne håndbagasjen før vi på nytt måtte ombord i bussen. Denne gangen for å rygge 200 meter ut til skipet. Vi møtte for øvrig Kent Are i Punta Arenas, da han hadde vandret i Patagonia noen dager tidligere.

På skipet sjekket vi inn, fikset oss en cruisekort, hentet hver vår expeditionjakke og gjorde oss litt mer kjent på skipet. Deretter fant vi restaurant Midnatsol hvor de serverte lunch. Ingen fikk tilgang til lugarene før klokken 1600. Etter den nydelige lunchbuffèen var det samling i Amphiteateret for obligatorisk sikkerhetsbrief. Av de mer velkjente typene av turister, var det den amerikanske «kommentatoren» som utmerket seg mest. 

Etter sikkerhetsbreiefen ruslet vi, Silje og Kent Are til Horisont for noe godt drikke før avgang. Vi skulle for øvrig møte Helge Baardseth klokken 1800 på samme sted, for en introduksjon til skrivekurset han skulle holde ombord for Vagabond-passasjerene. Det må legges til at vi bestilte turen «via» reisebladet Vagabond, og at turen inkluderte et skrivekurs. Vi må ærlig innrømmet at skrivekurset ikke har fått mye prioritet i planlegging av turen, og at seriøsiteten tok oss litt på sengen. Sammen med oss, Silje og Kent Are, skulle også Kjersti, Ruth og Kjell delta på skrivekurset.

Etter å ha hørt litt på Helge, og snakket litt om oss selv, fikk vi en hjemmelekse til neste dag; finne fem ting vi ville skrive en reiseartikkel om.



Vennligst legg igjen en kommentar