Escape from everyday life !

Vernazza og Monterosso al Mare

Vi startet dagen med frokost i den nydelig bakgården, selve manifestasjonen av Marielle sitt drømmehus i Torscana.

Etter frokosten ruslet vi tilbake til tårnet, ettersom inngangsbilletten til tårnet også inkluderte Il Campo Santo.

Etter den «hellige gravlunden» vandret vi gjennom deler av Pisa ned til elven Arno, før vi returnerte til hotellet. Det ble en øl på verandaen, før vi fortsatte videre nordover.

Like utenfor togstasjonen passerte vi et utsalgssted for pizza. Men i stedet for en vogn eller en bod, hadde de plassert pizzaovnen i en varebil. Marielle syntes dette var så morsomt at vi inntok lunchen der.

Vi hadde kjøpt billetter til Vernazza, den neste «øverste» av Cinque Terre-byene. Via La Spezia ankom vi togstasjonen i Vernazza, hvor vi ble møtt av husverten Guily.

Guily viste vei til leiligheten hennes som vi hadde leid via Airbnb. Vernazza ligger klistret til klippene mot havet, og leiligheten lå selvfølgelig helt på toppen. Det ble derfor en strabasiøs vei opp de smale gatene og trappene med to kofferter.

Leiligheten var moderne over tre etasjer, og hadde en takterrasse med nydelig utsikt over byen. Vi hadde imidlertid ikke mye tid til å nyte utsikten, da planen var å vandre til Monterosso al Mare, den nordligste av de fem byene Cinque Terre består av.

Vi foretok noen nødvendige innkjøp, byttet til treningsklær og kjøpte den obligatoriske inngangsbilletten. Det er nødvendig med inngangsbillett til nasjonalparken om man ønsker å benytte de offisielle stiene mellom byene. Vi kjøpte et Cinque Terre Card som også inkluderte fri bruk av toget mellom byene. Just in case.

Marielle var sikker på at dette ble en tur hvor hun kunne slentre langs havet og nyte utsikten. Hun kunne ikke tatt mer feil. Cinque Terre betyr trapper, trapper og atter trapper.

Turen til Monterosso al Mare viste seg å bli en fin tur likevel, og det ble en iskald øl før vi ruslet tilbake. Vi hadde planlagt å benytte oss av toget, men vi hadde godt av å gå litt. Vidar lokket med en iskald prosecco, som gjorde at Marielle fikk magiske krefter og satte opp tempoet.

Nydusjet og fine bestemte vi oss for å sjekke ut en restaurant Guily hadde anbefalt; den trivelige vinbaren Deck Gianni Franzi / Vernazza Wineexperience.

Eier og sommelier Alessandro tok i mot oss og introduserte seg selv som «Alessandro from Vernazza». Han lurte på om vi var interessert i en smaksprøve av et utvalg lokale viner og matchende snacks. Og det var vi jo selvsagt. Vi nøt både drikke og utsikt, mens Alessandro villig forklarte opprinnelsen til hver enkelt vin han serverte.

Vi oppdaget at vinbaren hadde stengt mens vi satt der, men personalet gjorde på ingen måte noe tegn til at vi måte forlate. Som nordmenn flest, fant vi det beste å ikke utnytte gjestfriheten, så vi betalte og takket for oss.

Middagen inntok vi hos Gianni Franzi, hvor Vidar bestilte pasta med (en utsøkt) pesto, mens Marielle gikk for Spagetti Vongole. Også den var helt utmerket.

Mens vi satt der og slappet av med en flaske vin, begynte det å regne. Vi satt heldigvis under et tak av parasoller, og anså oss for trygge. Kelnerne fikk det travelt med å flytte folk som ikke var like heldige som oss. Vi og to damer på nabobordet valgte å bli sittende til tross for at det begynte å dryppe ned på våre bord også.

Så åpnet himmelen seg, og den store syndefloden ramlet ned. Plutselig klarte ikke parasollene å holde unna, og vi fikk alle fire en ufrivillig kalddusj. Reaksjonen til den ene nabodama var priceless, og vi kunne ikke annet enn å le alle sammen.

Vi drakk opp vinen før den ble saft, og ruslet hjem for å finne frem noen håndklær.



Vennligst legg igjen en kommentar