Noen rare blikk fra de andre gjestene

Til tross for at jeg hadde ferie, bestemte jeg meg for å stå opp relativt tidlig. Det ble noen rare blikk fra de andre gjestene ettersom jeg spiste frokost alene. Men det fikk være. Frokosten var uansett god, og de ansatte ved frokostserveringen var veldig trivelige.

Jeg hadde tatt med meg boken “Jeg er pilgrim” som leselekytre for turen. En bok som var svært spennende. Så spennende at jeg bestemte meg for at hver dag skulle starte med frokost, og deretter noen timer på solseng ved bassenget sammen med boken. Som sagt, så gjort. Fordelen med å være alene på ferie er at man kan gjøre akkurat som man vil.

Etter et par timer med boka, pakket jeg sammen og ruslet inn mot sentrum. I dag sto nemlig en walking tour på planen: «Dubrovnik Ancient City Walls Historical Walking Tour.» En to timers tur med historisk påfyll om Dubrovnik.

Deltakerne på turen var jeg, et lite snakkesalig par og en guide. Ikke allverdens mange personer, men en sjans til å virkelig spørre om det man måtte lure om Dubrovnik. I en litt varmere temperatur enn «behagelig varmt», ruslet vi rundt i gamlebyen og på muren som omgir gamlebyen i Dubrovnik. Det er ingen tvil om at guiden vår satt på mengder av informasjon, men han var også glad i å begynne å gå videre mens han snakket. Skulle man høre slutten av setningen, måtte man holde tritt.

Etter turen var det mest opplagte valget å rusle rundt i gamlebyen.

På tur til gamlebyen hadde jeg passert den trivelig baren Cafe Bar Art, som hadde badekar som sofa. Med Bathtub Gin fra New York-turen friskt i minne, var det klart at det ble et stopp der også. En skikkelig trivelig plass, spreke farger på interiøret og trivelig personale.

Etter å ha ruslet opp og ned gatene, var det på tide med en is. Et lett stoppested var Dubravka 1836 Restaurant like utenfor murene. Med en digg is i hånden, ruslet jeg tilbake til hotellet.

Heldige meg hadde badekar på hotellet, og det skulle nytes til det fulle.