Escape from everyday life !

Golfbanen hadde for øvrig ikke noe green, men de hadde «brown»

Marielle våknet midt på natten etter at hun hadde drømt at en vaskedame hadde sagt vi kunne få oppgradering av rommet. Hun skulle akkurat til å vekke Vidar og fortelle han den gode nyheten, men da hun innså at han sov kunne hun vente til i morgen. Enda godt hun ikke vekket han ettersom det bare var en drøm.

Litt før klokken 0800 ringte klokken, men da hadde vi vært våkne en liten stund og sovnet igjen. Vi sto opp, stelte oss og gikk for å spise frokost. Vidar hadde engelsk frokost mens Marielle hadde osteomelett. En time senere gikk vi til nabohotellet, Bungalow Beach, hvor det var et informasjonsmøte. Der møtte vi Ida, Vegard, Nina og Linda. Vi ble sittende og flire masse da Marianne forsøkte å gi informasjon om alle de fine fuglene hun viste vi var kjempelei å høre om. Hun måtte flire litt også, men klarte stort sett å holde seg alvorlig.

Etter møte fikk vi bestilt oss golftid på Fajara Golf Club, Gambias eneste 18-hulls golfbane. Det kom en ansatt fra golfklubben gående og hentet oss. Det tok 10 minutter å gå. Vegard og Ida ble også med. Vi betalte 850 Dalasi per pers og det var inkludert green fee med caddy, lån av køller og baller. Marielle fikk en caddy som het Sharif, og hun var nok også den av oss fire som var mest fornøyd med caddyen sin. Marielle bad han fortelle henne hva hun gjorde galt og hva hun måtte øve på ettersom hun enda ikke hadde fått «hvitt» golfkort. Marielle gikk og snakket om alt fra familiene våre til norsk fremmedfrykt til malaria og selvsagt golf. Sharif kom med masse gode tips, og da hun gjorde det han sa hun skulle gjøre jublet han. De gangene det ikke gikk så bra fikk hun mange gode og oppmuntrende ord. Det hjalp virkelig på golfspillet mitt at noen hele tiden snakket oppmuntrende til meg. De flirte og koste seg masse. På et hull var de så opptatte av å prate at Marielle glemte at det var hennes tur. Da vi andre ville slutte etter ni hull ble Marielle faktisk litt lei seg. Det var utrolig behagelig å gå en halv runde med Sharif.

Golfbanen hadde for øvrig ikke noe green, men de hadde «brown». Rett og slett fordi de ikke hadde vanningsanlegg. Derfor vokste det heller ikke gress. Så i stedet for gress hadde de sand som var blandet med olje. Det fungerte like godt som green. Marielle kjøpte seg en skjorte hvor det sto Fajara Golf Club, The Gambia på og var fornøyd med det.

På vei tilbake vasset vi i vannkanten. Det kom en og annen selger bort til oss, men vi viftet dem videre. Vi spiste lunsj på Kombo Beach, hotellet til Ida og Vegard. De hadde skrytt av en burger de laget der, og den var faktisk så god som de hadde påstått. Burgeren smakte faktisk kjøtt og den var godt krydret og lagt i et rundstykke. Ved siden av fikk vi chips, gulrot og hvit kål med dressing. Etter maten dro vi tilbake til vårt eget hotell (rett over gaten) og la oss ved bassenget. Vi ruslet tilbake på rommet klokken 1800, slappet av, dusjet og bestemte oss etter hvert for å skippe middagen. Det ble tidlig natt.



Vennligst legg igjen en kommentar