Escape from everyday life !

You walk like a champion!

Vi sto opp klokken 0800 til tross for at vi hadde vært våkne lenge. Vanskelig å sove skikkelig i varmen. Vi pakket ferdig og gikk for å spise frokost. Til frokost fikk vi varme bagetter (lyst brød som vi har spist hele uken), smør, egg og bønner og jordbær- og ananassyltetøy. To typer cornflakes og rice crispies. God frokost, men nå var vi rimelig lei lyst brød. Lysten på korn og fiber var enorm!

Etter frokost sjekket vi ut av hotellet og hoppet ombord i bussen igjen. Vi stoppet langs med veien og hilste på en gambisk familie. Samme prosedyre som hos den senegalesiske familien. Vi fikk komme på besøk også denne gangen. Det var en Jola-stamme og det tok ikke lang tid før en av kvinnene i stammen begynte å synge og danse. De andre i familien sang med og smilte og det var utrolig underholdende. Vi fikk god tid til å se oss rundt om i husene deres. Det var virkelig en opplevelse. Det var en rik familie hvor alle barna fikk gå på skole. De hadde til og med en radio med kassettspiller. Strøm hadde de ikke, men kanskje mange batterier?

Etter en stund kjørte vi videre og kom til Bintang Lower Basic School. Vi fikk sitte sammen med en skoleklasse mens rektoren fortalte om Gambia, skolen og hvilke problemer og utfordringer de hadde. Veldig interessant. Vegard og Ida hadde tatt med en fotball de donerte til skolen. Vi fikk vite hvor viktig det er for denne skolen at de får turister på besøk, og vi donerte litt Dalasi til skolen. Før vi fikk forlate klasserommet skulle barna synge og danse for oss. De sang tre sanger hvorav den første var nasjonalsangen. Den siste sangen sa rektoren at vi alle måtte danse med. Selv ba han Marielle opp til dans. Det er ikke hver dag man får muligheten til å danse med en gambisk rektor i et klasserom fullt av syngende elever. Det var virkelig moro. Vi så oss litt rundt om på skolen, snakket med elever i andre klasser før vi dro videre. Vi kjørte i to minutter før vi ankom Bitang Bolong Lodge hvor vi skulle spise lunsj. Der fikk vi servert ris, saus, ladyfish (som var veldig god), aubergin og poteter. Vi fikk en ansatt til å ta et fellesbilde av oss før vi dro videre.

f.v bakerst: Bente, Heidi, Nina, Linda, Vegard, Mattias, Ida, Laila, Grethe, Vidar, Øyvind og Anette f.v. midten: Tor Willy, Lill, Siri, Marielle, Seeco, Fritz, Trude og rune f.v. fremst: Marianne og Musa

Vi kjørte i ca. to timer før vi ankom Ving-kontoret, hvor vi før avreisen hadde satt fra oss verdisaker og kofferter vi ikke trengte med på rundreisen. Vi tok også avskjed med Laila og Mathias som skulle dra rett til flyplassen. Vi andre satte oss på en ny buss og ble fraktet til hotellene våre.

Da vi ankom hotellet vårt, Bakotu, måtte vi vente i ca. ti minutter før rommet vårt var klart. Marielle var helt utslitt etter en hel uke med mange nye inntrykk. Vi ble positivt overrasket over rommet vårt, som hadde en stor myk seng, gode myke hodeputer, dyner, nattbord, et bord og to stoler, en kommode til å ha klær i, toalett, strøm hele døgnet og dusj med varmt vann. Ikke noe aircondition eller takvifte eller slikt, men et par fancy vinduer som sto i luftestilling hele døgnet. Hotellet var veldig lite og veldig trivelig. Det levde apekatter i hagen og de hadde en skilpadde som husdyr. Men apekatter hadde vi sett ganske mange av i løpet av turen og det var ikke lengre veldig spesielt.

Resten av dagen tilbragte vi ved bassenget. Leste bøker og tok livet med ro. Rundt klokken 1800 gikk vi til rommet, dusjet og kledde oss om fra speedo til langermet. Vi gikk bort til Al Baba og spiste kjempegode pizzaer. Det var selvsagt bumstere som prøvde å få kontakt med oss på turen dit og hjem, men det var ganske enkelt å bli kvitt dem. Var bare å si ”No, thank you!” Da vi gikk langs veien var det noen som ropte ”You walk like a champion!” til oss. Vi ble litt usikker om de mente Vidar var så barsk, eller om det var til Marielle som ruslet bortover veien i høyhælte sko og kjole. Det endte uansett med at hun fikk gnagsår og måtte gå uten sko tilbake. Som igjen endte med masse sand i såret. Som hun ikke ble kvitt før hun var tilbake i Norge.



Vennligst legg igjen en kommentar