Escape from everyday life !

Mannfolkparkering

Vi hadde vekkeklokken på ganske tidlig. Planen var egentlig å kjøre til Unstad for å lære oss å surfe. Men på grunn av bølger og slikt måtte vi ringe før vi kom for å høre hvordan statusen var. Vi fikk vite at vi var påmeldt, men foreløpig var det ingen bølger men vi måtte ringe tilbake senere. Vi sto opp og bestemte oss for å spise frokostbuffé på Gammelbua. Frokosten var utrolig god og vi satt ute på benkene og spiste mens sola varmet oss. Etter frokosten gikk vi en liten tur for å se på hjeller (stativene hvor tørrfisk blir tørrfisk). Vidar måtte demostrere hvordan en tørrfisk blir til ved å henge seg fra en hjell. Morsomt.

Deretter bestemte vi oss for å dra tilbake til Å. Vi gikk helt ut på kanten av Norge (så langt vi kunne gå) og ble sittende der å diskutere forskjellen mellom hav og sjø. Vidar hadde sterke argumenter for hva som var hva. Å bare for å ha det klart: hav er det sammenhengende vannområdet som skiller kontinentene eller deler av dette. Sjø er en stor vannansamling i landskapet, enten en stor innsjø, som vanligvis består av ferskvann, eller et hav, det vil si et sammenhengende område med saltvann. Thank you Wikipedia. Uvisst om en kan bli klokere av disse definisjonene eller ei. Vi lot de store spørsmålene være igjen ved det store havet – eller sjøen, eller sjøen og havet.

Vi gikk tilbake til sivilisasjonen (ved rorbuene) og var innom et bakeri som skrøt av verdens beste kanelboller. Er ikke sikker på om de går under verdens beste, men de var gode. Bakeriet var uansett gammelt og autentisk. Tre bakekvinner og alt ble stekt i en god gammeldags vedfyrt ovn. Veldig koselig. Bare veldig, veldig dumt de ikke solgte noe kaldt å drikke der.

Vi valgte å ikke dra på tørrfiskmuseet og stoppet heller på Tind for å ta bilde av tørrfisk på hjeller. Så suste vi videre tilbake til hotellet for å sjekke ut. Vi fikk en telefon fra Unstad Camping som sa de hadde feilbooket og lurte på om vi kunne komme å surfe neste dag. Det passet oss da helt utmerket, men i ettertid angret vi ettersom neste dag var en bølgefri dag. Dermed ingen surfing på oss.

Vi satte oss i Minien og suste mot Hauklandsstranda for å sløve litt der. Det var som å være i syden. Stranda var fylt opp av folk som sprang rundt, noen spilte ball, barn ropte av glede og noen gråt. Vi forsøkte å bade litt, men det var forferdelig kaldt. Så det ble ikke mer enn bare en rask dukkert. Men det var likevel ganske behagelig å ligge på stranden å få litt sol på kroppen. Etter noen timer fant vi ut at vi måtte komme oss videre, uansett hvor digg det var å sløve på stranda. Vi gikk tilbake til Minien og da møtte vi på en flokk sauer som også koste seg på stranden. Da skjønte vi hvorfor lofotprodukter ofte er dyrere enn andre, ettersom selv sauene får sommerferie og kan kose seg på stranden.

Tilbake til Minien og vi satte kursen mot Henningsvær. Marielle foreslo at vi kunne synge «En ekte lofottorsk jeg er, for jeg er født i Henningsvær«. Men det ble vel litt dårlig med det.

Da vi kom til Henningsvær ble vi overrasket over hvor lite det egentlig er. Men til gjengjeld har plassen en sjarm uten like. Vi parkerte utenfor hotellet, Henningsvær Bryggehotell, og sjekket inn. Deretter gikk vi en liten tur for å se hva som finnes i Henningsvær. Vi fant noen koselige butikker, som selvsagt var stengt akkurat da. Vi fant blant annet en typisk damebutikk med masse dilldall og slikt. Utenfor var det plassert ut benker og bord og et stort skilt hvor det sto «Mannfolkparkering». Måtte selvfølgelig plassere Vidar der og ta et bilde.

Vi gikk videre til en park og tok litt bilder der også, før vi fant ut at vi bare var kommet halvveis og magene begynte å ule av sult. Vi snudde og hentet Minien for å kjøre rundt (Henningsvær er formet som en U) til den andre siden. Da vi kom tilbake til hotellet innså vi at vi hadde glemt å slå av lysene da vi parkerte og den var offesielt fri for strøm. Heldigvis er det ikke vanskelig å få bilen igang igjen. Vidar dyttet den i gang ved hjelp av ti små løpeskritt. Bilen veier tross alt ikke mer enn en pakke smør.

Da det endelig kom til middagen sto valget mellom Fiskekrogen og Finnholmen Brygge. Det ble Fiskekrogen denne gangen. Til forrett hadde Vidar roastbiff og spekeskinke fra Aalan Gård. Marielle spiste fiskesuppe. Til hovedrett hadde Vidar laks med potetpurê og karamelisert bacon og dijonsaus. Marielle hadde saltbakt sei med skalldyrscouscous. Det var så mye mat at hun ikke klarte å spise opp alt, men kjempegodt var det absolutt! Til dessert hadde Vidar en marengsdessert med blåbæris, brunost og bær. Han syns den var alt for søt så Marielle spiste hans dessert også, i tillegg til en solbærsuffle. Igjen ble vi ikke skuffet over maten i Lofoten, som har vist seg å være helt fantastisk.

 



Vennligst legg igjen en kommentar