Escape from everyday life !

Død eller levende virket å være andreprioritet

Vi sto opp i 11-tiden, og etter å ha konstatert at det ikke fantes varmt vann i dusjen gikk vi ut for å finne et sted å spise frokost.

Frokosten startet ikke med en mojito, til tross for at det var planen fra i går. Den besto i stedet av en gresk salat og en pils. John Arne dyttet i seg en sandwitch, og for hele pakken betalte vi 80 kroner.

Etter frokosten gikk vi gjennom Victory Park på jakt etter sentrum. Det fant vi ikke. Men i en liten butikk fant vi ei skjorte og en shorts. På vei tilbake til hotellet fant vi en strand, men ettersom speedoen lå på hotellet måtte vi vente med badingen.

Mens vi byttet til badetøy, oppdaget vi at vi slett ikke befant oss i Odessa sentrum. Det lille steinkastet fra sentrum vi trodde vi var, var i virkeligheten seks kilometer. Det forklarte også det relativt lille antallet mennesker på stranden.

Svartehavet holdt deilige 24 grader, og vi tilbragte en drøy time på stranden. Etter strandlivet fant vi en kafe like i nærheten av hotellet som serverte nøtter og øl. Vi skulle egentlig ha en lett lunch, men det skjønte ikke gamlemor som satt der. I stedet for å inngå en lengre diskusjon om vårt egentlige formål med besøket, nøyde vi oss med nøttene.

Etter å ha fikset litt på håret og reorganisert oss på suiten, fant vi en shabby taxi på utsiden av hotellet. Den var selvfølgelig ikke utstyrt med sikkerhetsbelter, og sjåføren likestilte god service med hurtighet. Om man kom frem død eller levende virket å være andreprioritet. Hvert eneste lyskryss fungerte som start- og mållinje for det neste lyskrysset, og alle i krysset kjempet om å komme først. Om det lyste rødt eller grønt hadde mindre betydning. Bilen vugget for øvrig som om vi var i en båt og dekkene hvinte i hver eneste sving. Hele herligheten kostet oss et lite hjerteinfarkt og 45 norske kroner.

Sjåføren kastet oss av i Deribasovskaya Street før han hastet avgårde, og plutselig befant vi oss midt i en myrdrende gågate. Vi slo oss ned på Top Sandwich / Elissar, etter at jeg nektet å spise på McDonalds like over gaten.

Nei til McDonalds

Jeg forsøkte å kurere en hodepine med pils mens vi ventet på maten. John Arne gaflet i seg ei ku, mens jeg forsøkte meg på rå fisk. Ettersom dette ikke virket på hodepinen forsøkte vi litt mer øl og flere mojitos. Ganske gode mojitos faktisk.

Etter å ha stoppet i Deribasovskaya Park og kikket på folket, ruslet vi videre oppover gågaten til vi fant en uterestaurat som serverte mojitos. Disse var ikke særlige gode. Her kom vi imidlertid i snakk med en eldre dame som besøkte familien sin. Hun hadde hørt oss snakke norsk ettersom hun bodde i Sverige. Hun bekreftet også at det ikke var spesielt mange skandinaviske turister i Odessa.

Deribasovskaya Park

På vei tilbake til hotellet lurte vi på om vi skulle ta fergen til Istanbul og øyhoppe i Hellas, men da vi fant ut at den kun hadde avgang på mandager slo vi den tanken fra oss.



1 thought on “Død eller levende virket å være andreprioritet”

Vennligst legg igjen en kommentar