Escape from everyday life !

En million duer

Vi ble liggende å sløve i sengen (skrive postkort og se Pippi Langstrømpe på italiensk) i to timer etter at vekkerklokken ropte.

Solen dukkert opp etter hvert, så vi kjøpte med oss hver vår panini med skinke og mozerella på vei ned under bakken. På vei inn i t-banevognen lukket døren seg om foten til Marielle, og i noen paniske sekunder raste t-banen avgårde med 1/20 av Marielle hengende utenfor vognen.

Piazza del Duomo, foran Duomo di Milano, dukket «fuglemannen» opp. Han tvang frø opp i hånden til Marielle og holdt hendene hennes opp i luften. Det medførte selvfølgelig at en million duer kom flyvende og plasserte seg på Marielle. Det resulterte i noen kule bilder, men også kraftig bruk av antibac.

Det var gudstjeneste i katedralen, som medførte visse restriksjoner på bevegelsesfriheten. Vi fikk uansett med oss det viktigste av både kirkegjengere, turister, lys, sang og preken.

Vi ruslet etter hvert ut i godværet og fant trappene som førte opp til taket på Duomo di Milano. Det skal angivelig være 919 trinn til toppen, uten at vi fant så mange. Det var litt skuffende at vi ikke kom oss helt opp i spiret, men utsikten var uansett fantastisk.

Tilbake på bakkenivå satte vi oss på trappene med hver vår is og kikket på livet som passerte i raskt turisttempo. Etter hvert dukket først ett brudepar opp på plassen, så ett til. En million duer i håret og på brudekjolen virket å være en ting de hadde til felles. Hvis vi ser bort fra at de kom i brudekjole vel og merke…

Vi ruslet videre og kjørte t-bane til Castello Sforzesco, hvor vi vandret gjennom slottet til vi fant en benk i parken. Der slappet vi av mens vi kikket på andre som løp og syklet villmann en rolig søndags formiddag.

Etter pausen forlot vi parken og endte på Bar Castello like utenfor slottet, hvor vi inntok en helt ok lunch. Stedet hadde vært koselig om kelnerne kunne stresse ned fem knepp. Vi fikk nesten ikke tid til å kikke gjennom menyen før de ville vite hva vi skulle bestille. Vidar endte opp med en Spagette Pomodoro e Basilico, og Marielle en (etter kelnerens valg) Pizza Prosciutto e Funghi. Sistnevnte smakte Grandiosa. Da vi betalte tok for øvrig kelneren automatisk ti euro i tips, noe Vidar synes var i overkant. Etter å ha snakket med kelneren var pengene tilbake i Vidars lomme.

T-banen fraktet oss videre til Navigli-området, hvor vi etter hvert fant Luca & Andrea Cafe. Det var en koselig café/bar langs kanalen hvor vi drakk hver vår cappuccino. Toalettet var for øvrig kun et hull i golvet.

Vi ruslet videre til SuperGulp som solgte tegneserier og filmer. Deretter gikk vi til Piazza XXIV Maggio (Porta Ticinese) hvor vi skulle ta trikken til katedralen. Men vi endte i stedet opp med å gå i motsatt retning, som vi ikke oppdaget før vi kom til Via Pomponazzi. Vi hoppet dermed på den første og beste trikken som tok oss med tilbake til Porta Ticinese. Vi kikket innom noen butikker før vi endelig kom til Piazza del Duomo. Derfra t-banet vi oss hjem. Vi stoppet innom bakeriet vårt, og kjøpte med canoli, mini-crossanter og Alchechengi.

Planen for middag var indisk take-away, men kokken hadde tydeligvis forlatt boden da vi kom. Utenfor sto en inder som angivelig jobbet på stedet. I ettertid ble vi usikre på om han faktisk gjorde det. Etter å ha studert menyen i noen minutter (mens han sto like ved), opplyste vi hva vi ville ha. Først da forklarte han at det eneste vi kunne få var det som lå ferdig i disken. Det som lå i disken så ikke godt ut. Dermed ble det to Donaldmenyer, og en lovnad om Curry & Ketchup neste dag.



Vennligst legg igjen en kommentar